"It takes an endless amount of history to make even a little tradition”
Henry James (1843 –1916) amerikansk-britisk forfatter
"It takes an endless amount of history to make even a little tradition” Henry James (1843 –1916) amerikansk-britisk forfatter
En terrakotta urne som kun er 10 centimeter høy
Først, det er nesten «utrolig» at en liten urne av terrakotta fra 1883, som kun er 10 centimeter høy, har hatt og kan ha en slik påvirkning på en sport i nesten 150 år etter.
Utover denne urnen skal vi lengere ned en rask og liten runde innom en annen sport som også har sin opprinnelse i England på 1800-tallet, og som spredte seg med det britiske imperiet, nemlig rugby
Hva står det så skrevet på denne urnen?
Teksten funnet på urnen henspiller på Ivo Blight, som kaptein for England, og hans jakt [quest] på den omtalte asken i den satiriske dødsannonsen.
På den opprinnelige urnen var klistret to merkelapper.
Den øverste hadde ganske enkelt teksten «The Ashes» skrevet med en ujevn håndskrift. Den andre teksten er et utdrag fra februar 1883 utgaven til et magasin som het Melbourne Punch, og som lyder som så:
"When Ivo goes back with the urn, the urn;
Studds, Steel, Read and Tylecote return, return;
The welkin will ring loud,
The great crowd will feel proud,
Seeing Barlow and Bates with the urn, the urn;
And the rest coming home with the urn”.
Ivo refererer seg selvfølgelig til Ivo Blight, kaptein og som vant, mens Studds, Steel, Read og Tylecote er alle en del av det samme laget. «The welkin» sies å være et gammelmodig utrykk som betyr «himmel», enten i form av den vanlige himmelen eller den mer «gudommelige».
Urnen var en personlig gave til Ivo Blight
Etter hans død i 1927 ble den gitt av hans kone til Marylbone Cricket Club og dets museum som holder til på Lord’s.
Urnen er skjør, men heller ikke et trofe det spilles om. Likevel har den blitt sterkt forbundet med den engelske og australske rivaliseringen.
Når en spiller, gjerne kapteinen, fra Australia eller England holder opp en urne i forbindelse med «The Ashes» er dette kun en replika
Ivo Blight, 8th Earl of Darnley - Florence Rose Blight, Countess of Darnley
-
Apropos replika
Dagens "Calcutta Cup" spilles årlig mellom England og Skottland
I rugby har England og Skottland spilt det som kalles «Calcutta Cup» mer eller mindre helt siden 1879, dog med unntak av første og andre verdenskrig.
Men først, hvorfor heter det Calcutta Cup for kamper som spilles hvert år i henholdsvis i nokså kjølige England og Skottland?
I Calcutta, den gang Britisk India, på første juledag i 1872 ble det organisert en rugby kamp hvor et av lagende representerte England og det andre Skottland. Så basis her var immigranter fra Storbritannia, tidligere studenter ved Rugby School, samt soldater fra Royal East Kent Regiment. Kampen inspirerte, og Calcutta Rugby Football Club ble formelt stiftet allerede i januar 1873.
Fra 270 sølv-rupier til en pokal
Det må sies at klimaet i Calcutta, eller Kolkata som det heter i dag, med varme og fuktig luft omtrent året rundt, ikke er det mest ideelle for å spille rugby. Men uansett, når man kom til 1878 opplevde klubben et stadig redusert antall medlemmer. Hvorvidt dette skyldes at det ikke lenger var gratis bar i klubbhuset for dets medlemmer, eller at regimenter ble forflyttet vet man ikke. Kanskje begge deler.
Det som imidlertid skjedde, var at klubbens resterende medlemmer tok ut klubbens midler de hadde i banken. Det var 270 sølv rupier, og disse ble så smeltet om for å lage et trofe i form av en pokal.
Arbeidet ble gjort av dyktige indiske håndverkere og ble hele 45 centimeter høy.
Denne pokalen ble så presentert til Rugby Football Union (England) med følgende formål:
“the best means of doing some lasting good for the cause of Rugby Football”
Når det er lurest å benytte replika
Vi hopper frem vel 100 år. 1988 spilte Skottland og England på Murrayfield i Edinburgh.
Under den påfølgende banketten etter kampen, som var svært fuktig sies det, tok Dean Richard fra England og John Jeffery fra Skottland, begge nokså fulle, trofeet med seg og stakk fra hotellet der banketten ble holdt og dro på pub med den. Ja flere puber har John Jeffery sagt i ettertid. Her gikk det litt uhemmet for seg og de skal ha «spilt rugby» med den nedover Princess Street i Edinburgh..
Trofeet ble skikkelig bulket, og reparasjonskostnadene var estimert fra1000 til 1500 Britiske pund. Reparasjonen ble gjort av gullsmedene Hamilton & Inches i Edinburgh.
Det hører med til historien at Hamilton & Inches aldri fakturerte for jobben. Dette på grunn av den publisiteten de som firma fikk for jobben, samt at de ikke ønsket å «strø salt i såret» på de to spillerne som allerede var hardt straffet for å ha gjort dette.
Trofeet er skjørt, og har nå sin faste på World Rugby Museum på Twickenham Stadium i England. Og det er derfor det benyttes en replika etter kampslutt når England og Skottland spiller mot hverandre i Calcutta Cup.
Lag din egen nettside med Webador