Innlegg 5 - The Ashes i 2019 - England på hjemmebane

Etter å ha tapt 4 kamper og en "draw" i Australia to år tidligere, var det nå dette året England skulle forsøke å "regain the ashes" - igjen

Cricket er ingen spøk, særlig ikke oppgjørene mellom England og Australia

Headingly Cricket Ground i Leeds den 26 august i 2019 var stedet for en av the Ashes historiens mest spennende og nervepirrende kamper. Kanskje ikke nok til at noen døde av hjertesvikt eller bet av skaftet på en paraply, men dette var kamp som det ennå snakkes om.

"Tro det eller ei, cricket var min første kjærlighet. Helt ærlig ville jeg byttet drømmen å score vinnermålet på Wembley med å score en century mot Australia på Lord's"

Brian Clough, Engelsk fotballspiller og trener «The greatest Manager England never had»

Så etter World Cup var det altså igjen tiden for en the Ashes kampserie (på fem kamper). Disse ble spilt på ulike arenaer i England, og Leeds var en av disse fem.

Vi følger kampen

På denne kampen i Leeds hadde England hatt en utrolig dårlig start og ble ansett som mer eller mindre slått. Men Ben Stokes leverte og presterte, som det beskrives, kaldt og rolig med rå kraft. Som det sies, han «løftet» England fra «håpløshet» til seier, og dette med en «century», nesten akkurat som Brian Clough hadde drømt om. Bortsett fra at det ikke var på Lord’s. Ben Stokes scoret 135 runs (poeng) og slo den siste vinnerballen.

Selv var vi i Torquay, England, på det tidspunktet. Der kanskje et lite håp om å finne «Fawlty Towers» eller «Hotell i Særklasse», som vi sier på norsk, som John Cleese har gjort udødelig. Litt skrått over gaten for hotellet der vi bodde var det en sportspub. Her stakk vi innom daglig på ettermiddagen for å sjekke status på kampen. Da vi kom til dag fire, skjønte vi at her nærmet det seg en avgjørelse. I over to timer, godt hjulpet av kalde øl, så vi denne utrolige nervepirrende kampen og opphentingen av England. Dette var en kamp som svingte frem og tilbake i favør lagene og endte med en seier for England. Engelskmennene betraktet dette som et «idrettsmirakel».

Denne seieren ga England et håp om å vinne kampeserien og «regain the Ashes, ettersom dette var kamp nummer tre. Australia hadde nemlig vunnet den første og den andre endte opp i en «draw» (som vil forklares på et senere tidspunkt). Dermed var kampserien 1-1 og det var fremdeles to kamper igjen, så alt lå til rette

Make it or break it in Manchester

Den neste kampen skulle spilles i Manchester på Old Trafford Cricket Ground. Denne stadion er ellers naboen til den i Norge kanskje mer kjente fotballbanen Old Trafford.

Med den fantastiske seieren i Leeds var forhåpningene til England store. Ikke nok med det, vi hadde billetter til denne kampens dag en, som begynte den 4 september. Denne type kampformater, «testkamper», spilles inntil fem dager, og «dagsrutinen» er start kl.11, hvor det så spilles frem til ca. kl. 13. Da er det en lunch-pause på ca. 40 minutter. Deretter spilles det frem til ca. kl. 16. Her er det da en ca. 20 minutters «tea break», før dagen avsluttes nær solnedgang, litt avhengig av lysforhold.

Sammen med et publikum på nær 30 000 var det absolutt ikke noe å si på stemningen, Dette på tross av at kampen måtte avbrytes noen ganger på grunn av regn. Som i tennis, spilles ikke cricket i regn. Da er man raskt ute og dekker over banen.

Her er heller ikke borte- og hjemmepublikum adskilt. Det «tusser» med serverings-muligheter, enten det er mat eller drikke. Øl og vin på tribunen er heller ikke noe problem, så lenge man ikke plager andre.

bbc.com har alltid humoristiske tekst-kommentarer med deres live dekning

BBC hadde som vanlig sanntid tekstkommentarer under alle kampene, også denne. En av disse handlet selvfølgelig om Steve Smith og avbildet en situasjon om hvordan det ville være å ringe ham.

Dette var på ingen måte for å latterliggjøre ham, men understreke hvor god egentlig Steve Smith er. Kort forklart, som en salgmann er man «out» hvis man er slått ut. Steve Smith ble “player of the match” i to av disse fem kampene. Han spilte ikke i kamp nummer tre i Leeds. Dette fordi at han hadde fått en lettere hjernerystelse i kamp nummer to. Han ble da truffet/sneiet av en ball i høy hastighet (bouncer). Likevel, kun med fire kamper, hadde han en fenomenal akkumulert testserie «runs» (poeng) som var betydelig mer enn nestemann.

På kampen i Manchester hadde vi billetter for kun dag en. Australia vant også denne kampen til slutt etter fem dager. Dette betydde at test serien kun kunne ende i bestefall 2-2 for England, noe som også ble skjedde.

I og med at Australia også hadde vunnet 2018/19 serien, beholdt de «The Ashes» siden reglene er slik at hvis en testserie ender uavgjort så beholder laget som «hadde» den sist fremdeles tittelen. Dette var faktisk første gangen et gjestene lag hadde vunnet eller beholdt «The Ashes».

"Another, another and another quest for The Ashes

Som Ivo Blight i 1882, dro England og deres daværende kaptein Joe Root til Australia i 2021 i et håp om å «regain the Ashes».

Joe Root er heller ikke noen «hvemsomhelst». Han har scoret 61 centuries i internasjonale kamper og ligger på sjette plass i verden på listen over de som har scoret flest. Per august 2026 ligger Joe Root som nummer to på listen over de som har scoret flest testkamp-runs (poeng), kun etter legendariske Sachin Tendulkar.

Vel, i 2022 i Australia tapte England fire kamper og hadde en «draw». Så «the Ashes» forble med Australia.

I 2023 var Australia igjen i England, denne gangen med Ben Stokes som kaptein for England. Heller ikke denne gang lyktes England. Det ble 2-2.

Med Ben Stokes fortsatt som kaptein, dro England til Australia i november 2025 og avsluttet i januar 2026. Dette endte også med et forsmedelig nederlag med 4 tap og 1 seier for England. Neste gang England har muligheten er nå høsten 2027, og da på hjemmebane.