I august 1882 var det en satirisk dødsannonse i den London-baserte avisen The Sporting Times.
I august 1882 var det en satirisk dødsannonse i den London-baserte avisen The Sporting Times som preger cricket også i dag
Et tap som aldri har blitt glemt
Bakgrunnen for denne satiriske dødsannonsen var at England for aller første gang tapte en «test match (kamp)» hjemme på engelsk jord. Mer om kampformater i et annet innlegg. The Oval er også en tradisjonsrik cricket stadion i London.
Kampen skal ha vært svært nervepirrende. En publikummer sies å ha dødd av hjertesvikt under sluttminuttene, selv om kilder sier det var tidligere i kampen og kanskje av andre grunner. En annen skal visst nok ha bitt gjennom hans svogers paraplyskaft.
The quest [jakten] for the ashes
Den 23 år gamle Ivo Blight var ikke en del av laget som tapte, men fikk jobben som kaptein for en planlagt tur til Australia med Cambridge University Cricketers litt senere det samme året. Cambridge University skal på den tiden hatt et veldig godt lag. Som en følge av den tapte kampen og den satiriske dødsannonsen skal nok Ivo Blight sikkert sagt noe som at han skulle til Australia for å «regain the ashes». Dette tok ivrige journalister og media opp, så om ikke lenge ble det «Ivo Blight’s quest for the ashes»
”The aim of English cricket is, in fact, mainly to beat Australia."»
Jim Laker, Engelsk cricketspiller (1922 – 1986)
150 års jubileum
Tapet i London var faktisk ikke den første «test match» kampen mellom Australia og England. Den første ble spilt i Melbourne i 1877. Det sies at England hadde et relativt svakt lag. I tillegg hadde de vært i New Zealand først. Her ble en av deres beste spillere holdt tilbake med anklager om vold. England tapte den første kampen i Melbourne. Ifølge kilder var kun 4 til 4,5 tusen mennesker der de første par dagene, hvorpå det var et sted mellom 9 og 12 tusen den tredje dagen. Ja, «test matcher» spilles over flere dager.
Kamp nummer to artet seg helt annerledes. England vant overbevisende. Fra bookmakernes side ble det så spekulert på om den engelske kapteinen, James Lillywhite, bevist hadde spilt dårlig den første kampen for å endre oddsen i kamp nummer to. For her var det også gambling på resultater.
Vel, nå i mars 2027 skal Australia og England spille en kamp for å markere 150 års jubileet for den første kampen de imellom. Denne kampen skal selvfølgelig spilles på Melbourne Cricket Ground, et stadium som har en tilskuerkapasitet på ca. 100 000.
Gjennom Suezkanalen og dramatikk i Det indiske hav
Tilbake til den planlagte turen i 1882. Ikke lenge etter satte Ivo Blight kursen mot Australia med 8 amatører og 4 profesjonelle spillere. Dette var før flyenes tid, så turen gikk med båt. Litt avhengig av båttype og reiserute kunne dette ta alt fra 50 til 110 dager. Ivo Blight og hans lag seilte med SS Peshawar, et skip som tilhørte Penisular & Oriental Steam Navigation Company (P&O). SS Peshawar hadde en marsjfart på 12 knop (22 km/t). P&O hadde kjøpt inn denne båttypen for å kunne seile gjennom Suezkanalen som åpnet i 1869. Så reisetiden ble noe kortere med tanke på ellers å ha måttet reise rundt Afrika.
De stoppet innom Colombo på Sri Lanka, som da het Ceylon, hvor det som tradisjonen tro, ble spilt en kamp. På veien videre kolliderte SS Peshawar med et annet skip i det Indiske hav. I kildene står at de holdt på å drukne. To av mannskapet ble hardt skadet. En av spillerne hadde også smerter. Det viste seg senere at han hadde brukket et ribben. Han døde 2 år senere av det man tror var et resultat av denne skaden.
Men etter hvert kom de seg til Australia og Melbourne.
Ivo Blight (i midten) med resten av laget som dro til Australia i 1882
Ivo Blight sikrer England seier i 2 av 3 kamper
Det skulle spilles tre kamper i henhold til kontrakten. De to første skulle spilles i Melbourne og den tredje ble bestemt spilt i Sydney, siden baneforholdene i Melbourne forverret seg. England tapte den første kampen, men vant så den andre kampen. Det kom da til den tredje kampen i Sydney, som da England vant.
Så hvor kommer asken fra?
Det er litt forskjellig versjoner om hvor og når, men det sies at Ivo Blight ble overrakt en urne [med aske] av lederen for en kvinneforening i Melbourne. Nok en sositetsforening, og da antagelig av Lady Janet Clarke, kona til William Clarke, i deres hjem Rupertswood Mansion. William Clarke var Melbourne Cricket Club President og en av Australias rikeste. Ikke uten grunn at Rupertswood Mansion hadde privat jernbanelinje og egen stasjon til bruk for William Clarke og hans gjester på den tiden.
Så overrekkelsen av urnen skjedde nok hjemme hos Clarkes på Rupertswood Mansion, og til og med kanskje før den siste kampen i Sydney. Dette var ikke akkurat et trofe, men en personlig gave til Ivo Blight på basis av avisskriveriene i London, som selvfølgelig hadde nådd Australia også.
Ivo Blights andre «jakt»
Historien er også at Ivo Blight benyttet enhver anledning til å dra til Rupertswood Mansion etter kampene. Clarke familien hadde nemlig en guvernante ansatt ved navn Florence Rose Morphy. Hennes oppgave var å lære barna i huset å spille piano. Vel, Florence Rose ble etter hvert Florence Rose Blight, Countess of Darnley, etter at Ivo Blight overtok tittelen hjemme i England etter at først hans fars og så eldre brors død.
Men dette var likevel ikke «rett frem». Mens Ivo Blight var i Australia skrev han til sine foreldre at han hadde truffet en kvinne som var venner med Clarke’s og som «han trodde kunne gjøre hans liv lykkelig». Det påstås at responsen fra foreldrene var heller dårlig. Han fikk vel egentlig ikke noe svar.
Derfor droppet Ivo Blight den videre turen med cricketlaget til New Zealand og USA - og tok rett og slett båten tilbake til England. Og det tok jo som kjent 2-3 måneder.
Det fortelles at han i hele seks uker hadde diskusjoner og forhandlinger med sine foreldre før han fikk aksept. Ivos far sendte så et brev til Florence om hans aksept.
Rupertswood Mansion
Tonen i dette brev fremholdes å ha vært svært lite entusiastisk. En som derimot var entusiastisk var Ivo Blight, og i den grad man kan si Ivo «rushet», så tok han nok engang båten til Australia, for det som ansees å være hans andre «quest». Da han kom til Melbourne, hadde William og Lady Janet Clarke ordnet og arrangert bryllupet.
Det gikk enda en del år før The Ashes begrepet ble tatt i bruk igjen. Urnen var en personlig gave til Ivo Blight, og det hevdes at denne var noe av det kjæreste han hadde. Han døde i 1927. Etter hans død gav Florence Rose denne urnen som en gave til Marylbone Cricket Club som holder til på Lord’s. Cricket Ground.
Asken av hva?
Det har vært spekulert mye om hva urnen inneholder, for ingen har riktig visst. Spekulasjoner har vært alt fra asken av en cricket ball, asken av en av disse horisontale pinnene (de kalles «bail») som benyttes og plasseres på de tre vertikale pinnene (totalt en «wicket»), eller som svigerdatteren til Florence en gang hevdet, at dette var fra bryllupssløret til svigermoren.
Jeg har ingen ide, men skal jeg tippe, ut fra når Ivo Blight fikk denne terrakotta urnen, så er det en av de to første. Men mystikken lever videre.
Lag din egen nettside med Webador